Morgenstemning

Kl er 07.59, det er lørdags morgen. Hvor pleier man å være da? I drømmeland under en varm dyne, eller sovepose(sistnevnte best likt), og man har ikke tenkt seg opp før om minst tre timer.

Ikke tilfelle denne gangen. Helene, Ingelin og jeg skulle lage alter til friluftslivgudstjenesten som skal være på Tottland i morgen (hjertlig velkommen!).

Turens deffinitive høydepungt var da bussåføren som kjørte oss opp fikk hakeslepp da Helene og jeg stablet de ultra-mega svære raiene opp på skuldrene våre. Og begynnte å vandre oppover den lengste gjørmebakken i området. Det regnet, det blåste, fuglene sang ikke (utenom jøken, men den teller ikke). Vi surret og surret og sagde og sagde. Jeg fant ut at regnjakken min ikke er vanntett i det hele tatt, og alles hender hovnet opp og ble til røde, hvite klumper. Men alteret ble vi førnøyd med.

Tilslutt har jeg bare noen kommentarer til bildet.
1) Min mobil er ikke så fancy som Vanja sin (humf) derfor ble det paint isteden for ekte bilder.
2) Stigningen i bakken vi går opp er MYE større i virkeligheten.
3) Ja, Helene gikk med hjelm. Dette fordi hun har lest at det er dobbelt så stor sannsynlighet for å få en meteorit i hodet enn å bli truffet av lynet. Derfor har den beredte Helene tatt visse forhåndsregler. Neida, det er ikke derfor. Jeg kan røpe at hjelmen har noe med en sykkel å gjøre.
4) Ikke kjøp en slik blå regnjakke som hun jenten med gigabiseps har på bildet, den er ikke vanntett.



-Malene (som er utrolig glad for at hun ikke meldte seg på syvfjellsturen i morgen)