Morgenstemning

Kl er 07.59, det er lørdags morgen. Hvor pleier man å være da? I drømmeland under en varm dyne, eller sovepose(sistnevnte best likt), og man har ikke tenkt seg opp før om minst tre timer.

Ikke tilfelle denne gangen. Helene, Ingelin og jeg skulle lage alter til friluftslivgudstjenesten som skal være på Tottland i morgen (hjertlig velkommen!).

Turens deffinitive høydepungt var da bussåføren som kjørte oss opp fikk hakeslepp da Helene og jeg stablet de ultra-mega svære raiene opp på skuldrene våre. Og begynnte å vandre oppover den lengste gjørmebakken i området. Det regnet, det blåste, fuglene sang ikke (utenom jøken, men den teller ikke). Vi surret og surret og sagde og sagde. Jeg fant ut at regnjakken min ikke er vanntett i det hele tatt, og alles hender hovnet opp og ble til røde, hvite klumper. Men alteret ble vi førnøyd med.

Tilslutt har jeg bare noen kommentarer til bildet.
1) Min mobil er ikke så fancy som Vanja sin (humf) derfor ble det paint isteden for ekte bilder.
2) Stigningen i bakken vi går opp er MYE større i virkeligheten.
3) Ja, Helene gikk med hjelm. Dette fordi hun har lest at det er dobbelt så stor sannsynlighet for å få en meteorit i hodet enn å bli truffet av lynet. Derfor har den beredte Helene tatt visse forhåndsregler. Neida, det er ikke derfor. Jeg kan røpe at hjelmen har noe med en sykkel å gjøre.
4) Ikke kjøp en slik blå regnjakke som hun jenten med gigabiseps har på bildet, den er ikke vanntett.



-Malene (som er utrolig glad for at hun ikke meldte seg på syvfjellsturen i morgen)

Rundemanen, take two

Jeg vet det er imot de uskrevne reglene å poste to ganger på rad, men nå har jeg akkurat kommet hjem fra en så EPISK tur at jeg bare må! For å veie opp legger jeg inn flotte bilder, for da blir det visst bedre å lese.

Fakta om turen:

Turen fra huset mitt til Rundemanen er i følge min gps-app 7,6 km når du går korteste vei, jeg pleier å gå grusveien opp, og korteste vei ned igjen, så si rett over 15 km til sammen. I følge samme applikasjon på mobilen min tar denne turen 1 time og 29 min med vanlig ganghastighet. Etter å ha brukt 1t og 22m opp konkluderer jeg med at denne ikke medberegner høydemeter..

Motivasjonen for turen var å teste mine nye Gore-tex-sko på fjellet (ingen gnagsår denne gangen =D), og å slippe unna mattebøkene. Jeg startet i friskt tempo og var på Fløien etter kun 43 min.

Når jeg kom til

brushytten begynte det å bli...friskt.. Og med friskt mener jeg at plutselig ble jeg slått av en vegg med vind og regn, snublet et par skritt til siden, og fant ut at jeg måtte til Rundemanen siden det da ble medvind hele veien :D Når jeg hadde kommet meg nesten helt til toppen møtte jeg tre hyggelige svensker med alt for store sekker som spurte etter veien til Fløibanen. Siden jeg er så utrolig god å forklare sa jeg følg veien, og pekte vagt i den retningen jeg kom fra...(...........)

Jeg snur på Rundemanen for nok en gang å få hissig kuling midt i fjeset, tårene rant i strie strømmer nedover fjeset og det blåste snørr ut av min pollen-tette nese. Kombinert med faktoren rødt hår = rødt fjes, og at jeg var så svett at jeg så ut som noe fra Ingeborgs villeste fantasier kombinert med Malenes fantastiske skildringer, gav meg den sexy looken "duggfrisk, halvknust tomat". Heldigvis var det ikke så mye folk på fjellet i dag, og svenskene var et godt stykke foran meg. (Her kommer et bilde som jeg latet som var av utsikten men egentlig er av et bjørketre, som bevis for min tette nese)

Og så ser jeg det, svenskene har prestert å gå langs feil grusvei og er nå på vei mot Blåmanen (tror jeg, feil vei var det uansett), med tårevått ansikt og svettevått hår spurtet jeg avgårde (i oppoverbakke) for å ta dem igjen og presse ut (mellom ekstreme forsøk på å få luft ned i lungene) "andre grusveien, den andre!) og så snu meg og gå så fort jeg klarte tilbake.

Turen ble avsluttet i grøften langs med asfaltveien ned fra Fløien, asfalt + nedoverbakke = vonde knær.

Fordeler med å gå i grøften: Spennende terreng (se bilde), godt for knær og fotsåler, man kan leke Ronja Røverdatter.

Ulemper med å gå i grøften: Grøften var på mange steder asfaltert, grøften byttet side oftere enn Malene bytter lydeffekt, ikke sosialt akseptert (ikke at det brydde meg særlig etter "knust tomat"-møtet med svenskene.

Og for de som sier at fjelltur er kjedelig når du er borte fra naturen: Ikke enig! Jeg så både en rusebil med det sjarmerende mottoet "Du tuter, vi spruter!", og denne fantastiske reklamen:

Og med det ønsker jeg alle (spesielt Magnus som egentlig ville være med i dag) hjertelig velkommen til neste eventyr på Rundemanen!

Speiderhilsen Vanja

KLAGE!!

Jeg vet godt at alt jeg gjør på denne bloggen er å klage, men alternativet er å prøve Malene sin "ikke-trene-taktikk" og det har jeg ikke så mye tro på. Det hadde selvfølgelig passet fint med min latskap, men siden Ingeborg, Marianne og jeg har tro på at Fyrstelaget sakte men sikkert skal fjerne alle sine streker (les: Else og Magnus drar, og Malene propper i seg kake) så må jeg fortsette å trene meg opp i vekt =P

Klage nummer 1: Forrige uke var jeg på Rundemanen for andre gang på 4 dager, og når jeg kom til Brushytten på vei ned (2 timer gått, 1 time igjen) sprakk gigantvannblemmen min som jeg hadde gått på meg de foregående 2 timene. Skoene mine er seriøst så vonde at man kunne arrangert opptagelse som bare besto av å gå med dem. Jeg følte mest for å legge meg ned og ringe til Jostein og si "HEEENT MEEEG, BÆÆÆR MEG!!!" men så kom jeg på at det var russedåp lengre nede i veien, og at jeg IKKE vil være i nærheten lengre enn strengt talt nødvendig.. Når jeg tenker meg om så burde ikke joggeskoene mine være nok aspiranttortur, legg på å måtte gå med bunadssko to dager etterpå..

Konklusjon: KoseTUR blir fort til torTUR når du har vonde sko, så jeg kjøpte meg nye på fredag!

Klage nummer 2: Fyrstelagsmøter rett etter styrketrening. Jeg er så flink at hver tirsdag (som minner meg på at jeg burde gått for 5 min siden, oisann! *skrive fortere*) er jeg på en times intensiv styrketrening for å styrke opp kjernemusklatur og lage gelearmer i noen timer(les: dager) etterpå. Så jeg klager offisielt på at vi hadde push-up-konkurranse på en tirsdag, noe som førte til at jeg greide 1.. For i går greide jeg nemlig 3, med vannblemmer!

Konklusjon: Hvis jeg hadde puttet mine armer på Malene sin kropp så hadde det vært mindre å pushe opp, og jeg og Marianne hadde lett vunnet! (Dessuten tok min mann flere enn alle jentene til sammen, så synd det!)

Okei, nok umodenhet og klaging.. Jeg skal legge på 4 kg ekstra på beinøvelsene i dag, wish me luck!!

Vanja