Forberedelser:
Vanja, Malene og Helene dro på teambuildingstur til Sverige (også kjent som Jamboree) i 2 uker før roverleiren hvor 3-kampen fant sted. Vi ble koordinerte og samkjørte som få, og øvde mye på aktiviteter som portalklatring, turorientering (med løypemarkering på annenhvert tre) og ikke minst Malenebæring!
Vi ankom roverleiren småsyke men med godt humør, og startet straks de mentale forberedelsene på utfordringen som lå foran oss. En stund var vi svært bekymret da vi først mistet Helene til Fyrstelaget og så fikk Vanja totalt slått ut av haikefeber. Men etter noen timer søvn og introduksjon til supervikaren Steinar (se bildet) var vi fit for fight!
Teori:
På teorioppgaven hadde vi en trepunkts strategiplan for å få flest mulig poeng:
1. Kopiere Fyrstelagets strategiplan etter best evne
2. Sette oss nærmest mulig Daniel S sitt lag
3. Vanja svarer på realfag, Malene funfacts og Steinar politikk
Steinar mente at med hans rolle hadde vi allerede tapt, men han ble nedstemt!
Teorien gikk med andre ord ikke strålende, men i god Eirik-stil finner vi noen å skylde på, det blir Magnus som aldri sendte ut kompendium med lokalhistorie/-geografi.
Praktisk oppgave:
Praktisk oppgave var å lage en bue med tre tilhørende piler som skulle skytes lengst mulig bort fra, og av lagets tre medlemmer.
Vi spurtet inn i skogen utstyrt med speiderøks og speiderkniv og angrep første og beste tre for å lage en stor og flott bue. Med arbeidsfordelingen Steinar lager bue, Malene lager piler og Vanja syr inn leirskjorten sin var vi nok en gang sikre på seier!
Uheldigvis gikk det heller ikke her helt som planlagt da hverken Malene eller Vanja var sterke nok til å spenne buen for å skyte pilen, og vi endte opp med å stjele Fyrstelagets forkastede førsteutkast.
Altså skylder vi på Fyrstelaget sin bue for at det heller ikke gikk spesielt bra på praktisk oppgave... Men vi fikk oss en ny maskot:
Hinderløype:
Så var vi enedelig klare for tevlingens høydepunkt, hinderløype! Veltrente og med armmuskler som tidligere på dagen hadde revnet en leirskjorte i sømmen var vi mer enn klare for å fly gjennom hinderløypen uten et eneste tilleggsminutt!
Vi løp som helter gjennom det første vannhinderet, over og under stokker på rekordtid, og var knapt nok anpustne etter det første overhinderet. Og så kom fjerde hinder...
Etter å ha hjulpet Malene opp på tauet skal Vanja som sistekvinne skynde seg alt hun kan over tauet for ikke å sinke de andre. Fot, arm, fot arm, føtter, armer, og så PLUTSELIG hopper Malene ned fra tauet totalt uten forvarsel. Tauet gynger som en tynn bjørk i full vestlandsstorm og Vanja ender opp slik som dette:
Siden magemuskler + Vanja = usant bestemte hun seg for å akseptere tilleggstiden på hinderet og slippe seg elegant ned på bakken, med det resultatet at senen i albuen forskjøv seg og fikk en aldri så liten strekk og det var så vondt at hun måtte hoppe over 8-tallshinderet... Ja, dette hinderet:
Men jenter gir seg aldri, og heller ikke Steinar. Nederlaget fullførte resten av hinderløypen på imponerende vis, og nådde målstreken på en tid som var kun 30 sek (+tillegg) dårligere enn Fyrstelaget sin.
Når lykkeruset gav seg innså Vanja at dette gjorde i overkant vondt, gråt noen tapre tårer, hev Malene sin våte og svette t-skjorte rundt nakken som fatle, og kåret like gjerne Malene til fyrste siden de 4 tilleggsminuttene førte til at vi ble slått totalt av Bjørgvins helter.
Konklusjon:
Nederlaget har fremdeles en del å gå på i praktisk oppgave og på teorien, men hadde det ikke vært for skaden hadde vi klart alle hindre uten tilleggstid, og det var det store målet. Så vi sier oss strålende fornøyde og gleder oss til neste gang! :D
