Årets sykeste tur

I anledning at 1/3 av Nederlaget ikke bor i Bergen, 1/3 av forbud mot å gå og den siste tredjedelen er totally awesome så har vi bestemt at denne bloggen vil bli brukt til å dokumentere Lars Monsen Fangirls sin reise til toppen av haikeligaen! Akkurat nå ligger vi på 10.plass, foran FEKJAN(!!!)!

Lars Monsen Fangirls består av Vanja (skulderskade), Eli (skulderskade + kneskade), Malene (kneskade+forbud mot å gå), Ingeborg (kneskade) og Helene og Marianne (skadefrie enn så lenge).

Dette første "Lars Monsen Fangirls"-innlegget er dedikert til årets sykeste tur, Birkeland sin fyrer(fører)tur til Gåssand.

Advarsel: Inneholder ekle skildringer

Vi trakket innover den fine lange veien med sekker på ryggen, på veien møtte vi moskus-kuer (som jeg i etterkant fikk vite at heter noe annet, men det driter vi faktisk i!) og overraskende mange biler. Malene ble kjørt inn, plukket med seg Helene og ble satt av på et ulogisk sted som gjorde at resten av oss fikk en 4 km lang feiltur i finværet (les:Berit). Men vi kom omsider frem til de andre, fikk slått opp slottet, eller tunnel(teltet) da, spist røde hunder med pels og kjørt oss opp på litt snop. Det var selvfølgelig også nattmanøver, der vi inponerte med å bruke en boks krem på 7 kopper kakao.

Lørdagen gikk stort sett med på å gå på tur, og å spille BANG, før Vanja plutselig oppdaget at vi hadde fått en svær innsjø i ytterteltet. Denne fikk raskt navnet Berit og ble tømt utallige ganger utover kvelden og natten. Etter laks og pasta dro Vanja og Helene hjem og alle var klare for action!

Matforgiftning a la Berit slo til og rammet fire av syv turdeltekere, og det tok ikke lang tid før Berit hadde fått mat på fuglemåten (altså først spist og så kastet opp igjen), det endte med en lite hyggelig natt for hele gjengen, også de som dro hjem, men Ut på Tur, Aldri Sur! Bare litt slitne, men det ble 30 nye poeng i haikeligaen, og ekstra sjarmpoeng til Vanja som dro til Ålesund, kastet opp rett utenfor stadion, gikk inn og møtte Øystein fra Supergluntane som prøvde seg på en klem, ble avvist pga. dårlig hygiene og fikk flott utsikt til det tidligere innholdet i Vanja sin mage, utover støvlene hennes.

Alt i alt kan vi kalle dette årets sykeste tur, og håpe at det blir fire hakk mindre oppkast neste gang.

Evaluering av 3-kamp

Nå har tiden kommet for en evaluering av sommerens 3-kamp som fungerte som tidenes generalprøve for Nederlaget!

Forberedelser:

Vanja, Malene og Helene dro på teambuildingstur til Sverige (også kjent som Jamboree) i 2 uker før roverleiren hvor 3-kampen fant sted. Vi ble koordinerte og samkjørte som få, og øvde mye på aktiviteter som portalklatring, turorientering (med løypemarkering på annenhvert tre) og ikke minst Malenebæring!

Vi ankom roverleiren småsyke men med godt humør, og startet straks de mentale forberedelsene på utfordringen som lå foran oss. En stund var vi svært bekymret da vi først mistet Helene til Fyrstelaget og så fikk Vanja totalt slått ut av haikefeber. Men etter noen timer søvn og introduksjon til supervikaren Steinar (se bildet) var vi fit for fight!

Teori:

På teorioppgaven hadde vi en trepunkts strategiplan for å få flest mulig poeng:

1. Kopiere Fyrstelagets strategiplan etter best evne

2. Sette oss nærmest mulig Daniel S sitt lag

3. Vanja svarer på realfag, Malene funfacts og Steinar politikk

Steinar mente at med hans rolle hadde vi allerede tapt, men han ble nedstemt!

Teorien gikk med andre ord ikke strålende, men i god Eirik-stil finner vi noen å skylde på, det blir Magnus som aldri sendte ut kompendium med lokalhistorie/-geografi.

Praktisk oppgave:

Praktisk oppgave var å lage en bue med tre tilhørende piler som skulle skytes lengst mulig bort fra, og av lagets tre medlemmer.

Vi spurtet inn i skogen utstyrt med speiderøks og speiderkniv og angrep første og beste tre for å lage en stor og flott bue. Med arbeidsfordelingen Steinar lager bue, Malene lager piler og Vanja syr inn leirskjorten sin var vi nok en gang sikre på seier!

Uheldigvis gikk det heller ikke her helt som planlagt da hverken Malene eller Vanja var sterke nok til å spenne buen for å skyte pilen, og vi endte opp med å stjele Fyrstelagets forkastede førsteutkast.

Altså skylder vi på Fyrstelaget sin bue for at det heller ikke gikk spesielt bra på praktisk oppgave... Men vi fikk oss en ny maskot:

Hinderløype:

Så var vi enedelig klare for tevlingens høydepunkt, hinderløype! Veltrente og med armmuskler som tidligere på dagen hadde revnet en leirskjorte i sømmen var vi mer enn klare for å fly gjennom hinderløypen uten et eneste tilleggsminutt!

Vi løp som helter gjennom det første vannhinderet, over og under stokker på rekordtid, og var knapt nok anpustne etter det første overhinderet. Og så kom fjerde hinder...

Etter å ha hjulpet Malene opp på tauet skal Vanja som sistekvinne skynde seg alt hun kan over tauet for ikke å sinke de andre. Fot, arm, fot arm, føtter, armer, og så PLUTSELIG hopper Malene ned fra tauet totalt uten forvarsel. Tauet gynger som en tynn bjørk i full vestlandsstorm og Vanja ender opp slik som dette:

Siden magemuskler + Vanja = usant bestemte hun seg for å akseptere tilleggstiden på hinderet og slippe seg elegant ned på bakken, med det resultatet at senen i albuen forskjøv seg og fikk en aldri så liten strekk og det var så vondt at hun måtte hoppe over 8-tallshinderet... Ja, dette hinderet:

Men jenter gir seg aldri, og heller ikke Steinar. Nederlaget fullførte resten av hinderløypen på imponerende vis, og nådde målstreken på en tid som var kun 30 sek (+tillegg) dårligere enn Fyrstelaget sin.

Når lykkeruset gav seg innså Vanja at dette gjorde i overkant vondt, gråt noen tapre tårer, hev Malene sin våte og svette t-skjorte rundt nakken som fatle, og kåret like gjerne Malene til fyrste siden de 4 tilleggsminuttene førte til at vi ble slått totalt av Bjørgvins helter.

Konklusjon:

Nederlaget har fremdeles en del å gå på i praktisk oppgave og på teorien, men hadde det ikke vært for skaden hadde vi klart alle hindre uten tilleggstid, og det var det store målet. Så vi sier oss strålende fornøyde og gleder oss til neste gang! :D

Morgenstemning

Kl er 07.59, det er lørdags morgen. Hvor pleier man å være da? I drømmeland under en varm dyne, eller sovepose(sistnevnte best likt), og man har ikke tenkt seg opp før om minst tre timer.

Ikke tilfelle denne gangen. Helene, Ingelin og jeg skulle lage alter til friluftslivgudstjenesten som skal være på Tottland i morgen (hjertlig velkommen!).

Turens deffinitive høydepungt var da bussåføren som kjørte oss opp fikk hakeslepp da Helene og jeg stablet de ultra-mega svære raiene opp på skuldrene våre. Og begynnte å vandre oppover den lengste gjørmebakken i området. Det regnet, det blåste, fuglene sang ikke (utenom jøken, men den teller ikke). Vi surret og surret og sagde og sagde. Jeg fant ut at regnjakken min ikke er vanntett i det hele tatt, og alles hender hovnet opp og ble til røde, hvite klumper. Men alteret ble vi førnøyd med.

Tilslutt har jeg bare noen kommentarer til bildet.
1) Min mobil er ikke så fancy som Vanja sin (humf) derfor ble det paint isteden for ekte bilder.
2) Stigningen i bakken vi går opp er MYE større i virkeligheten.
3) Ja, Helene gikk med hjelm. Dette fordi hun har lest at det er dobbelt så stor sannsynlighet for å få en meteorit i hodet enn å bli truffet av lynet. Derfor har den beredte Helene tatt visse forhåndsregler. Neida, det er ikke derfor. Jeg kan røpe at hjelmen har noe med en sykkel å gjøre.
4) Ikke kjøp en slik blå regnjakke som hun jenten med gigabiseps har på bildet, den er ikke vanntett.



-Malene (som er utrolig glad for at hun ikke meldte seg på syvfjellsturen i morgen)

Rundemanen, take two

Jeg vet det er imot de uskrevne reglene å poste to ganger på rad, men nå har jeg akkurat kommet hjem fra en så EPISK tur at jeg bare må! For å veie opp legger jeg inn flotte bilder, for da blir det visst bedre å lese.

Fakta om turen:

Turen fra huset mitt til Rundemanen er i følge min gps-app 7,6 km når du går korteste vei, jeg pleier å gå grusveien opp, og korteste vei ned igjen, så si rett over 15 km til sammen. I følge samme applikasjon på mobilen min tar denne turen 1 time og 29 min med vanlig ganghastighet. Etter å ha brukt 1t og 22m opp konkluderer jeg med at denne ikke medberegner høydemeter..

Motivasjonen for turen var å teste mine nye Gore-tex-sko på fjellet (ingen gnagsår denne gangen =D), og å slippe unna mattebøkene. Jeg startet i friskt tempo og var på Fløien etter kun 43 min.

Når jeg kom til

brushytten begynte det å bli...friskt.. Og med friskt mener jeg at plutselig ble jeg slått av en vegg med vind og regn, snublet et par skritt til siden, og fant ut at jeg måtte til Rundemanen siden det da ble medvind hele veien :D Når jeg hadde kommet meg nesten helt til toppen møtte jeg tre hyggelige svensker med alt for store sekker som spurte etter veien til Fløibanen. Siden jeg er så utrolig god å forklare sa jeg følg veien, og pekte vagt i den retningen jeg kom fra...(...........)

Jeg snur på Rundemanen for nok en gang å få hissig kuling midt i fjeset, tårene rant i strie strømmer nedover fjeset og det blåste snørr ut av min pollen-tette nese. Kombinert med faktoren rødt hår = rødt fjes, og at jeg var så svett at jeg så ut som noe fra Ingeborgs villeste fantasier kombinert med Malenes fantastiske skildringer, gav meg den sexy looken "duggfrisk, halvknust tomat". Heldigvis var det ikke så mye folk på fjellet i dag, og svenskene var et godt stykke foran meg. (Her kommer et bilde som jeg latet som var av utsikten men egentlig er av et bjørketre, som bevis for min tette nese)

Og så ser jeg det, svenskene har prestert å gå langs feil grusvei og er nå på vei mot Blåmanen (tror jeg, feil vei var det uansett), med tårevått ansikt og svettevått hår spurtet jeg avgårde (i oppoverbakke) for å ta dem igjen og presse ut (mellom ekstreme forsøk på å få luft ned i lungene) "andre grusveien, den andre!) og så snu meg og gå så fort jeg klarte tilbake.

Turen ble avsluttet i grøften langs med asfaltveien ned fra Fløien, asfalt + nedoverbakke = vonde knær.

Fordeler med å gå i grøften: Spennende terreng (se bilde), godt for knær og fotsåler, man kan leke Ronja Røverdatter.

Ulemper med å gå i grøften: Grøften var på mange steder asfaltert, grøften byttet side oftere enn Malene bytter lydeffekt, ikke sosialt akseptert (ikke at det brydde meg særlig etter "knust tomat"-møtet med svenskene.

Og for de som sier at fjelltur er kjedelig når du er borte fra naturen: Ikke enig! Jeg så både en rusebil med det sjarmerende mottoet "Du tuter, vi spruter!", og denne fantastiske reklamen:

Og med det ønsker jeg alle (spesielt Magnus som egentlig ville være med i dag) hjertelig velkommen til neste eventyr på Rundemanen!

Speiderhilsen Vanja

KLAGE!!

Jeg vet godt at alt jeg gjør på denne bloggen er å klage, men alternativet er å prøve Malene sin "ikke-trene-taktikk" og det har jeg ikke så mye tro på. Det hadde selvfølgelig passet fint med min latskap, men siden Ingeborg, Marianne og jeg har tro på at Fyrstelaget sakte men sikkert skal fjerne alle sine streker (les: Else og Magnus drar, og Malene propper i seg kake) så må jeg fortsette å trene meg opp i vekt =P

Klage nummer 1: Forrige uke var jeg på Rundemanen for andre gang på 4 dager, og når jeg kom til Brushytten på vei ned (2 timer gått, 1 time igjen) sprakk gigantvannblemmen min som jeg hadde gått på meg de foregående 2 timene. Skoene mine er seriøst så vonde at man kunne arrangert opptagelse som bare besto av å gå med dem. Jeg følte mest for å legge meg ned og ringe til Jostein og si "HEEENT MEEEG, BÆÆÆR MEG!!!" men så kom jeg på at det var russedåp lengre nede i veien, og at jeg IKKE vil være i nærheten lengre enn strengt talt nødvendig.. Når jeg tenker meg om så burde ikke joggeskoene mine være nok aspiranttortur, legg på å måtte gå med bunadssko to dager etterpå..

Konklusjon: KoseTUR blir fort til torTUR når du har vonde sko, så jeg kjøpte meg nye på fredag!

Klage nummer 2: Fyrstelagsmøter rett etter styrketrening. Jeg er så flink at hver tirsdag (som minner meg på at jeg burde gått for 5 min siden, oisann! *skrive fortere*) er jeg på en times intensiv styrketrening for å styrke opp kjernemusklatur og lage gelearmer i noen timer(les: dager) etterpå. Så jeg klager offisielt på at vi hadde push-up-konkurranse på en tirsdag, noe som førte til at jeg greide 1.. For i går greide jeg nemlig 3, med vannblemmer!

Konklusjon: Hvis jeg hadde puttet mine armer på Malene sin kropp så hadde det vært mindre å pushe opp, og jeg og Marianne hadde lett vunnet! (Dessuten tok min mann flere enn alle jentene til sammen, så synd det!)

Okei, nok umodenhet og klaging.. Jeg skal legge på 4 kg ekstra på beinøvelsene i dag, wish me luck!!

Vanja

Det viktigste

"Muskler bygges opp av protein. Faktisk er 22% av musklene protein, og 72% er vann."

Så, om man gjerne skulle ønske å ha litt mer muskler er løsningen på problemet å spise mer mat og drikke mer vann. Herlig. Denne metoden skal grundig utprøves. Men hva skjer når en spiser masse mat for så å jogge etterpå? Jo, det litt irriterende fenomenet som vi kaller sting inntreffer. Dyn dyn dyyyn. Hva gjør man for å unngå dette?

Kutter ut joggingen. Man trenger ihvertfall ikke å ha dårlig samvittighet for å ikke jogge for en har jo netopp spist.. (logisk) Og man kan ihvertfall ikke kutte ut å spise ( Det sier jo seg selv for, som alle vet, kommer ordet protein fra det greske ordet protos som betyr det viktigste)

Kort sammendrag:

Problem- Lite muskler

løsning på problem- Spis masse mat drikk mye vann

På snøhuleturen for noen helger siden var det noen speidere som virkelig hadde skjønt det med hvor viktig god mat på tur er. På bildet ser du hva desserten vår etter å ha spist laks med fløtegratinerte poteter. Det er viktig å merke seg at kaken var laget på stedet. Og at stedet var en snøfonn på Finse.

Malene

Treningsfri..

...skal tydeligvis svi.

Jeg har hatt latterlig mye å gjøre de to siste ukene, plutselig hadde jeg 50 uleste sider med lineær algebra og tre obligatoriske innleveringer som dundrer på døren og ber meg om å åpne. Og hva gjør Vanja da? Jo, hun drar på speideren oftere enn det er sunt og kutter heller ned på trening.

Den harde konklusjonen er at det nå er 2 uker siden sist jeg trente (bortsett fra tur på Fløien med sekk) og at jeg etter 2 uker med sofaspeiding og overdrevent usunt kosthold har GÅTT NED 4 kg. HALLO?

Så nå er jeg giret på knallhard trening gjennom vinterferien* (noen som er hjemme?) for å få tilbake muskelmassen min. I morgen blir det EP igjen, sist jeg prøvde kunne jeg ikke gå skikkelig før tre dager senere, men PYTTPYTT!

Håper dere også er motivert for hard trening når ferien kommer og at vi alle greier å legge på oss litt =P

*og ja, jeg har faktisk ferie =D dvs. undervisningsfri men fremdeles, tre obligatoriske oppgaver med høyere nivå enn eksamen... yayy

Vanja