På torsdag var det tur med roverlaget på fanafjellet. Det var kjempekoselig(Jeg kan nevne:bål, stjerneklar himmel, snop, allsang), men siden dette liksom skal være en treningsblogg skal jeg nå fortelle om hvilke fysisk utbytte jeg fikk av denne starbasiøse ferden igjennom skogen:
Men først litt orientering om miljøet vi oppholdt oss i:
Celsiusgrader: mer en ti minus. Altså ca lik gjennomsnittstemperaturen på Nordpolen om sommeren.
Sikt: Dårlig.Mørkskog. Få lommelykter. Mange mørke trær som du ikke vet at er der før du krasjer i dem.
Føre: Glatt! til tider som en nypolert slåtthaugskøytebane. På et tidspungt akte jeg ti meter ned en forfrosset elv.
Varighet: ca en times gåing.
Farer ellers:Det er en kjent sak at de farligste rovdyrene jakter om natten, når det er mørkt. Disse har da veldig godt utviklet nattesyn, og super kordinasjon. For de som har sett Istid1 vet dere at Sid og vennene hans nesten blir spiddet til døde av noen store istapper. Jeg så noen istapper, men beholdt roen.
Balansen min ble satt på prøve under denne ekstreme ekspedisjonen, også min evene til å se i mørket ble utfordret. Det er greit å vite hvor dårlig det egentlig er til natt-orienteringen(for de som lurer på hvorfor jeg ikke tok med meg lommelykt er grunnen selvfølgelig denne, ikke det at jeg har fire lommelykter hjemme som ikke virker).God utholdenhet og styrke kom også godt til nytte, da vi satte opp farten til reser tempo på slutten.
Altså dette var en tur Roald Amundsen verdig
Malene (med forbehold om overdrivelser)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar